Den intense debatten rundt adopsjonen av Kinas beryktede “996”-arbeidskultur—å jobbe fra 9 til 21, seks dager i uken—vekker reaksjoner i den europeiske oppstartsscenen. Mens tilhengere argumenterer for at strengere arbeidstider kan øke konkurranseevnen mot teknologigiganter fra Kina og USA, møter mange gründere og investorer i Europa denne ideen med motstand. De legger vekt på bærekraftig innovasjon, balanse mellom arbeid og privatliv, og mental helse fremfor glorifiseringen av overarbeid. Spenningen reflekterer en bredere konflikt mellom kontrasterende entreprenørkulturer og regulatoriske landskap. Denne artikkelen utforsker eksklusive innblikk fra syv europeiske oppstartgrunnleggere og risikovillig kapitalister som utfordrer ideen om at endeløs innsats er veien til suksess, og tilbyr perspektiver på utviklende arbeidsnormer, finansieringsutfordringer og fremtiden for Europas oppstart økosystem.

Europas avvisning av Kinas 996-arbeidskultur: Et skifte mot bærekraftig entreprenørskap

I de senere årene har “996”-arbeidskulturen—med røtter i Kina og epitomisert av teknologigiganter som Alibaba og TikTok—vekket oppsikt over hele verden. Europeiske oppstarter er i økende grad kritiske til å ta i bruk slike krevende rutiner. I motsetning til det frenetiske tempoet som oppmuntres i store deler av Kinas teknologisektor, legger europeiske gründere og investorer vekt på at entreprenørskap bør balansere intensitet med velvære. 996-kulturen krever en utmattende 72-timers arbeidsuke, noe som ofte fører til utbrenthet blant ansatte og høy turnover, faktorer som de europeiske økosystemene aktivt søker å unngå.

En av grunnene til at denne debatten har fått fotfeste i Europa er presset fra visse risikovillige investorer som anser lengre arbeidstider som nødvendige for å konkurrere globalt. Sebastian Becker fra Redalpine har for eksempel argumentert for at tradisjonelle europeiske arbeidsgrenser er for strenge for å kunne konkurrere med de 60-70 timene som er vanlige i Silicon Valley eller Kina. Men mange gründere motargumenterer at slike “hustle-porn” ignorerer verdien av smart, kreativt arbeid og i stedet fetisjerer overarbeid.

Faktisk prioriterer mange europeiske oppstarter kvalitet og innovasjon uten å ofre ansattes mentale helse. For eksempel insisterer Husmus medgründer Sarah Wernér på at europeiske oppstarter bør søke mer finansiering og bygge sterke team, i stedet for å imitere Kinas giftige arbeidskultur. Utbrenthet forårsaket av en “alltid på”-mentalitet, argumenterer hun, fører til lavere medarbeiderbeholdning, noe som skader vekst og innovasjon på lang sikt.

• Europas kulturforskjeller legger vekt på balanse mellom arbeid og privatliv og ansattes velvære sammenlignet med Kinas aggressive timeplaner.
• Entreprenørskap i Europa verdsetter bærekraftig innovasjon fremfor ren arbeidsmengde.
• Balanse mellom arbeid og privatliv blir anerkjent som en kritisk driver for kreativitet og langsiktig produktivitet.
• Gründere motarbeider press fra enkelte investorer som promoterer 996-timers normen, og taler i stedet for smartere arbeid.

Den europeiske tilnærmingen samsvarer også bedre med trender for fjernarbeid som har fått fremgang etter pandemien, der fleksibilitet og autonomi har blitt verdsatt. Gründere erkjenner at moderne entreprenørskap ikke er lik uendelig arbeid, men smart anvendelse av talent og teknologi. De fremhever at fjerninnkjøpere i SaaS-oppstarter illustrerer hvordan vellykkede modeller kan blomstre uten utmattende arbeidsplaner.

Risikovillig kapitalpress og myten om hustle-kultur i det europeiske oppstart økosystemet

Til tross for motstanden er det fortsatt et vedvarende press fra noen investorer som støtter 996-inspirerte timer for europeiske oppstarter. Dette gjenspeiler en tro på at Europa må øke intensiteten for å konkurrere med Silicon Valleys og Kinas meteorsuksess. Sebastian Beckers offentlige kommentarer som oppfordrer den tyske kansler Friedrich Merz til å heve lovbestemte arbeidstidsgrenser illustrerer dette presset. Becker advarer om at de nåværende 40-timers uke-reglene ikke vil tillate europeiske oppstarter å overgå sine globale konkurrenter.

Imidlertid avslører flere investorer og gründere at slike synspunkter er foreldede. Suranga Chandratillake fra Balderton Capital understreker at Europas teknologiske økosystem er robust og støtter mange decacorns—bedrifter verdt milliarder som Klarna og Revolut. Disse suksessene demonstrerer at Europa kan innovere raskt uten å adoptere en 996-kultur. Videre kritiserer Chandratillake “fetiseringen av overarbeid” som en myte som misforstår nyansene ved oppstartsliv, der intense arbeidsperioder alternerer med nødvendig hvile og refleksjon.

Flere grunnleggere rapporterer at denne besettelsen av hustle-kultur fører til uventede konsekvenser:

• Høy medarbeideromsetning på grunn av utbrenthet og misnøye.
• Utfordringer med regulatorisk samsvar, ettersom arbeidskulturen kolliderer med europeiske arbeidsbeskyttelser.
• Difficulties attracting diverse talent, spesielt fra yngre generasjoner som prioriterer velvære.

For eksempel har Revoluts rapporterte utfordringer, inkludert høy turnover og regulatoriske hindringer, blitt koblet av noen gründere til deres intensive kultur, som signaliserer potensielle ulemper ved å adoptere 996. Revolut selv hevder å fremme et “høyvekst, høyytelsesmij” samtidig som de fokuserer på samarbeidende og skalerbar kultur, som reflekterer pågående innsats for å balansere produktivitet og velvære.

Europeiske investorer og gründere noterer i økende grad at det økosystemet de trenger ikke er lengre timer, men mer aggressiv finansiering og forbedret støtte for å utjevne globale spillefelt. Disse innsiktene forsterker ideen om at utholdenhet alene ikke garanterer entreprenørmessig suksess—bærekraftig vekst krever velfinansierte, sunne team.

Balanse mellom arbeid og privatliv og kulturelle verdier: Hvorfor europeiske oppstarter omfavner ulike normer fra Kina

En kjerneårsak til at europeiske oppstarter er skeptiske til 996-arbeidsmodellen ligger i kontinentets dypt forankrede kulturelle og regulatoriske verdier som legger vekt på balanse mellom arbeid og privatliv. I motsetning til Kinas ubarmhjertige hustling, opprettholder europeiske land strenge arbeidsreguleringer som begrenser maksimum arbeidstimer og håndhever betalt sykdomspermisjon. Disse beskyttelsene reflekterer samfunnets prioriteringer som fokuserer på mental helse, familietid, og personlig vekst, faktorer som ikke lett lar seg forene med en 996-mal.

Gründere som Noa Khamallah fra Don’t Quit Ventures understreker at Europas største suksesshistorier innen tech—fra Spotify til SAP—har oppnådd globalt lederskap gjennom å fremme innovasjonskulturer som prioriterer velvære i stedet for overarbeid. Hun nevner Silicon Valleys Uber og Meta som varselhistorier om ukontrollert “move fast and break things”-tilnærminger som kolliderer med europeiske verdier angående arbeidstakerettigheter og bærekraftige praksiser.

Videre forsterker offentlig mening blant yngre generasjoner denne divergeringen. Millenials og Gen Z-ansatte er mindre tilbøyelige til å utholde giftige hustling-kulturer, og krever mer fleksibilitet og meningsfylt arbeid. Jas Schembri-Stothart, grunnlegger av Luna, en velvære-app, fremhever hvordan giftig overarbeid avskremmer unge talenter fra å bli med i eller forbli i oppstarter:

• Gen Z-ansatte viser lavere toleranse for konstant hustling.
• Balanse mellom arbeid og privatliv er en avgjørende faktor for tiltrekning og beholdning av talenter.
• Giftige arbeidskulturer fører til harme, høyere turnover og omdømmeskader.

Europeiske oppstarter utnytter disse verdiene for å bygge miljøer som nærer kreativitet og langsiktig vekst. I kontrast forsterker Kinas 996-kultur ofte stress og reduserer helhetlig engasjement blant ansatte. Denne kulturelle vektleggingen av balanse samsvarer også med den økende globale bevegelsen mot mental helsebevissthet på arbeidsplassen, som forsterker Europas modell som mer tilpasset moderne arbeidsstyrkens behov.

Innovasjon, finansiering og den sanne veien til global oppstartssuksess uten 996

Europeiske oppstartgrunnleggere understreker at nøkkelen til å trives på den globale scenen ikke er økte personlige arbeidstimer, men bedre tilgang til finansiering, innovasjon og strategisk støtte. Kontinentets teknologiske prosjekter har betydelig ligget etter sine amerikanske og kinesiske motparter i vekstfasefinansiering—og har tapt anslagsvis 375 milliarder dollar siden 2015—noe som hindrer skala og konkurranseevne.

Gründere som Sarah Wernér hevder at tilgjengelig kapital lar oppstarter ansette nok talent til å opprettholde intense arbeidsperioder uten risiko for utbrenthet, i kontrast til mindre, overarbeidede team som kjemper for å holde følge. Den sentrale utfordringen er derfor økonomisk og strukturell heller enn individuell utholdenhet.

Denne oppfatningen gjenspeiles av Jas Schembri-Stothart, som fremhever betydningen av et sterkt økosystem, og sier at konkurranse med amerikanske eller kinesiske firmaer krever robust lokal støtte, talentpuljer og investering. Tallrike europeiske oppstarter har med suksess vist innovasjon uten 996 timer, støttet av retningslinjer for fjernarbeid, fleksible forhold og bærekraftige vekststrategier. For eksempel viser oppstarter omtalt i rapporter som MUBI-unicorn verdi casen hvordan strategisk økosystemstøtte driver skala.

• Investeringsmangler har hemmet europeiske oppstarter sin evne til å vokse og skale globalt.
• Tilgang til talent og kapital er mer kritisk enn arbeidede timer for innovasjon og bærekraft.
• Innovative finansieringsmekanismer rettet mot tidlige og vekstfaser fremmer økosystemmotstandsdyktighet.
• Fjernarbeid og teknologi muliggjør effektivt samarbeid utover tradisjonelle arbeidsmodeller for timer.

Innovatører utnytter i økende grad nye trender som AI for å maksimere effektiviteten, noe som Timothy Armoo fra Fanbytes fremhever som nøkkelen til å redusere manuelle arbeidsbelastninger. Denne teknologiske fordelen gjør det mulig for grunnleggere å opprettholde konkurranseevne uten å ty til 996 timer. Videre kan oppstartgründere lære av feilene og suksessene dokumentert i historier som veksten og nedgangen til noen AI-teknologibyggerne, hvor kultur og finansiering påvirket utfallet avgjort.

Praktiske realiteter: Balansering av ambisjon og velvære i Europas fremtid for oppstarter

Mens de avviser en streng 996-etikk, innrømmer europeiske oppstartgründere at det finnes sesonger som krever intens innsats, særlig i tidlige virksomheter. Bloom Money-gründer Nina Mohanty bemerker at gründere ofte ubevisst omfavner 996-lignende arbeidsbelastninger i kritiske vekstfaser, drevet av lidenskap og nødvendighet.

Jas Schembri-Stothart understreker betydningen av valg og lederskap i å sette grenser, og skille mellom frivillig intens arbeidsinnsats og påtvunget giftig “alltid på”-kultur. Denne nyansen er avgjørende for å opprettholde teammoralen og langsiktig produktivitet.

Noen investorer advarer om at normalisering av 996-forventningene risikerer å stenge ute strålende gründere som verdsetter mental helse eller har omsorgsansvar. Dion McKenzie fremhever hvordan slike normer kan skjevfordele risikovillig kapital vekk fra inkluderende innovasjon, og dermed kompromittere mangfold og bærekraft i oppstartøkosystemet.

• Intense innsatsfaser er uunngåelige, men trenger nøye management.
• Lederskapsvalg definerer om overarbeid blir giftig eller inspirerende.
• Vurderinger av mental helse påvirker i økende grad finansieringsbeslutninger og tiltrekning av talenter.
• Inkludering og mangfold krever fleksible normer utover stive 996-skjemaer.

Denne balanserte tilnærmingen harmoniserer ambisjon med menneskelige behov, og gjør det lettere for europeiske oppstarter å danne motstandsdyktige økosystemer. Den pågående debatten om arbeidskultur understreker betydningen av å tilpasse praksiser til regionale verdier samtidig som man lærer av globale eksempler. For de som er interessert i strategier for oppstartssuksess og økosystemer, gir utforskning av hvordan AI låser opp unicorn-potentialet innsikt i hvordan man maksimerer innovasjon uten å kompromittere helse.

Ofte stilte spørsmål om 996-arbeidskultur i europeiske oppstarter

• Q: Hva er 996-arbeidskulturen?

  A: Det refererer til å jobbe fra 9 til 21, seks dager i uken, totalt 72 timer. Den har sin opprinnelse i Kinas teknologisektor og har som mål å maksimere produktiviteten, men fører ofte til utbrenthet.

• Q: Hvorfor er den europeiske oppstartsscenen motstandsdyktig mot å adoptere 996?

  A: Fordi europeiske kulturer og forskrifter legger vekt på balanse mellom arbeid og privatliv, mental helse og bærekraftig innovasjon, i strid med de intense kravene til 996.

• Q: Hvordan påvirker finansiering europeiske oppstarter i forhold til arbeidskultur?

  A: Mangel på aggressiv finansiering tvinger ofte små team til å overarbeide for å konkurrere. Økt investering hjelper til med å bygge større, mer bærekraftige team uten å ty til 996-skjemaer.

• Q: Finnes det noen fordeler med 996 ifølge europeiske grunnleggere?

  A: Noen anerkjenner at det av og til er nødvendig med intense arbeidsfaser, men understreker at vedvarende overarbeid skader moral og produktivitet.

• Q: Hvordan påvirker fjernarbeid og teknologi europeisk oppstart arbeidskultur?

  A: De tillater fleksible timer og optimalisert oppgavefullføring, noe som reduserer behovet for utvidede arbeidsdager typisk for 996, samtidig som de støtter innovasjon.